Forskjellen på MasterCard og VISA

Forskjellen på MasterCard og VISA

Kredittkort i Norge er ofte knyttet opp til VISA eller MasterCard. Normalt tenker man ikke så nøye over om det er forskjeller på disse to selskapene. Når man søker om et kort ser man på kostnader og fordeler, og ikke hvilket betalingssystem det er tilknyttet. Likevel er det noen små forskjeller selv om de kanskje ikke er merkbare for deg i det daglige.

Betalingssystemer kontra kredittkort

Det er viktig å være klar over at verken VISA eller MasterCard egentlig utsteder kredittkort. Det er banker og finansieringsselskaper som står for dette. MasterCard og VISA forteller hvilket betalingssystem ditt kort er tilknyttet. Begge selskapene har som oppgave å formidle betalinger mellom de du kjøper varer eller tjenester av og banken din. Begge betalingssystemene dekker det meste av verden, med flere titalls millioner brukersteder.

Forskjellige vilkår, renter og liknende bestemmes av de som har utstedt kredittkort til deg, og ikke av MasterCard eller VISA. Selv om kredittkortutsteder er ansvarlig for dette, har VISA og MasterCard også enkelte forpliktelser overfor deg som kunde. Det kan for eksempel være erstatning i forhold til ID-tyveri eller liknende.

Norske bankkort oftest tilknyttet VISA

Har du lagt merke til at debetkort ofte har VISA-logoen trykket på? Det betyr ikke at du automatisk er eier av et kredittkort. Årsaken til dette er at BankAxept ofte benytter VISA’s betalingssystem. BankAxept er betalingsordningen som norske banker eier, og som gjør det mulig å bruke kortet til elektronisk betaling på nett eller butikk. VISA har hatt en markant fordel på det norske markedet, da de var raske med å utvikle et samarbeid med BankAxept. MasterCard har tidligere kun vært brukt for kredittkort, men dette er i endring. I dag finner man også debetkort som benytter MasterCards betalingssystem.

Hva er egentlig forskjellen for en kredittkortbruker?

Det er få merkbare forskjeller på disse betalingssystemene for deg som bruker kredittkort, men noen forskjeller finner man. En av disse er hvor man kan bruke kredittkortet sitt. Det hender at enkelte butikker/nettsteder benytter kun VISA eller MasterCards betalingssystem (selv om det blir færre og færre av disse). Det kan også variere hvilket betalingssystem som er vektlagt i forskjellige land. Det kan derfor være gunstig å undersøke før du legger ut på reise, slik at du velger kort utfra hvilket betalingssystem som er mest vanlig.

Den forskjellen som er mest merkbar vil være fordelsprogrammer knyttet til disse to selskapene. Hvilke fordeler man oppnår hos disse to selskapene vil variere. Vær oppmerksom på at her har kortutstedere også variasjoner på hvilke butikker/tjenester de har avtaler med.

Hva skal du velge?

Du som kortbruker bør fokusere på fordelspakkene. Det er her du kan finne gode tilbud og rabatter verden over. Så lenge dette er fordeler som passer ditt behov spiller betalingssystemet liten rolle.

Sammenlign alltid betingelsene

Derfor skal du sammenligne forskjellige banker og kredittkort opp mot hverandre, og ikke betalingssystemene. I forkant bør du ha klart for deg hvordan du kommer til å bruke kortet. Er det for eksempel til hverdags det skal benyttes, eller kun til reiser? Du vil finne mange som gir deg fordeler i dagliglivet. Det er alt fra rabatter på bensin, dagligvarer, rabatter på netthandel og videre. I tillegg kommer enkelte kort med gode tilbud på mobilabonnementer eller andre tjenester.

Har kredittkortet det du trenger?

Skal kortet benyttes til reise kan du se etter fordeler ved kjøp av alt fra flybilletter til hotellopphold og leie av bil. Her kan du finne variasjoner i forhold til hvilket land du skal til. Undersøk derfor nøye hvilke fordeler du kan få internasjonalt før du bestemmer deg for hvilket kredittkort du skal søke om. Husk også å sjekke om gratis reise- og avbestillingsforsikring er inkludert.

Forbrukslån som buffer mot uforutsette utgifter

Forbrukslån som buffer mot uforutsette utgifter

Uansett hvor god man er til å planlegge økonomien, så vil de fleste av oss få noen uforutsette utgifter innimellom. Enten det er bilen som plutselig streiker og må på verksted, eller et akutt tannlegebesøk som koster skjorta. Uansett hva den uforutsette utgiften måtte være, så kan det være greit å penger på konto. Ikke alle klarer å spare penger, så kan da et forbrukslån være et greit alternativ for å alltid sikre seg mot disse ikke planlagte utgiftene?

Rentene løper fra første dag

Problemet med å ta opp et forbrukslån, er at rentene begynner å løpe allerede fra pengene utbetales. Her er det ingen rentefri betalingsperiode, og selv om man kan utsette nedbetalingen med flere måneder hos enkelte banker, så er man uansett nødt til å betale renter fra dag én. Derfor er det en stor ulempe å bruke et forbrukslån for å ha en buffer mot uforutsette utgifter – potensielt kan du ha pengene på konto i flere måneder, og dermed betale renter for ingenting. Da anbefaler vi heller at du ser på et av de to andre alternativene som vi nevner under her, ettersom disse ikke koster det én krone i renter før du faktisk bruker pengene.

Kontokreditt kan være et alternativ

Kontokreditt, eller kredittlån, er nok det beste alternativet til forbrukslån. Enkelte banker tilbyr slike lån som vanlige forbrukslån, bare med disse ekstra gunstige betingelsene. Kontokreditt betyr rett og slett at du får utbetalt pengene på konto, men at rentene ikke begynner å løpe før du faktisk bruker pengene. Med andre ord er de perfekt for deg som trenger en buffer for uforutsette utgifter. Til gjengjeld så kan du regne med at betingelsene er noe dårligere for slike lån, men hvis man ønsker en slik ordning så vil det for de fleste være verdt det. Alternativt kan man også vurdere et kredittkort.

Kredittkort anbefales for uforutsette utgifter

Det aller beste alternativet til et forbrukslån mener vi uansett vil være et kredittkort. Med dette kan du få tilgang til 150 000 kroner umiddelbart, uten at rentene begynner å løpe før det har gått 45-50 dager. Da har du altså alltid en buffer i bakhånd hvis det skulle komme noen uforutsette regninger, og du betaler ingenting for å ha denne bufferen. De færreste kredittkort har årsgebyr, og med utsatt nedbetaling uten renter, kan du også bruke 1-2 måneder på å betale tilbake det du har lånt uten at banken kommer til å kreve hverken renter eller gebyrer. Har du muligheten til å ta opp et kredittkort anbefaler vi derfor dette fremfor å velge et forbrukslån som buffer mot uforutsette utgifter.

Kjøpe bil med forbrukslån

Kjøpe bil med forbrukslån

I og med at forbrukslån kan brukes til hva som helst, er det selvsagt ingenting i veien for å bruke de til investering i bil. Disse lånene har den fordelen at de kan skaffes raskt, ofte i løpet av en dag eller to, noe som kan være viktig om man skal slå til på et godt tilbud på bil. Lånene er også usikrede, slik at det ikke blir aktuelt med tinglysning av pant, noe som vil være aktuelt med vanlige billån med sikkerhet i bilen.

Rentekostnadene varierer

Ulempen er imidlertid at et forbrukslån som oftest blir dyrere enn de fleste dedikerte billån, nettopp fordi billånet forutsetter at bilen stilles som sikkerhet. Rentene på et forbrukslån starter på rundt 6%-7% nominelt, og øker dersom du ikke har optimal kredittverdighet. Til sammenligning er det sjelden at et sikret billån har nominelle renter som er over 6%, og vanligvis ligger de lavere enn dette. Billånene har imidlertid vanligvis et høyere etableringsgebyr, i tillegg til eventuell tinglysningsgebyr dersom det blir tatt salgspant i bilen.

Prisen på bilen er avgjørende

Skal man kjøpe dyr bil vil det lønne seg med vanlig billån, eller bake inn bilinvesteringen i et boliglån. Har man innbakt billånet i boliglån, bør man betale ned ekstra i det samme antallet år som et separat billån ville løpt. Hvis ikke vil andelen som bilen utgjør løpe like lenge som nedbetalingen av boligen. Betaler man ned på bilen like lenge som boligen, for eksempel over 25 år, blir bilen grusomt dyr til slutt.

Skal man kjøpe en rimelig bil, kan et forbrukslån uten sikkerhet være løsningen. Rentene er riktignok noe høyere, men man slipper all pantsetting og den fordyrende tinglysningen. For å redusere renteutgiftene, kan man i tillegg betale raskt ned på lånet helt kostnadsfritt.

Forbrukslån eller brukskreditt til bilkjøp?

Om man er usikker på hva totalkostnadene blir ved bilkjøpet og eventuelle forsikringer, er det en idé å søke om en brukskreditt fremfor et forbrukslån. Brukskreditten har den fordelen at det ikke beregnes renter av den delen du ikke benytter deg av. Får du en kreditt på for eksempel 100 000 kroner, og deretter ender opp med å investere 70 000 kroner totalt i bilen, vil du unngå renter på de resterende 30 000 kronene så lenge du lar de stå urørt. I motsatt fall, dersom du bruker et forbrukslån på 100 000 kroner, er det fort gjort at de resterende pengene går til annet forbruk, og dermed ender du opp med mer rentekostnader. Brukskreditter får man blant annet fra Komplett Bank og Online24.

Egenkapital til kjøp

For å få lavere renter på et vanlig billån, vil det lønne seg å stille med en viss sum i egenkapital. Jo mer egenkapital, desto bedre renter kan du forvente. Enkelte banker krever også at du har egenkapital for å få låne til bil, avhengig av hvor stort billån du søker om og verdien på bilen. Bilen blir da i tillegg stilt som sikkerhet for billånet. For å skaffe denne egenkapitalen er forbrukslån et godt alternativ dersom du ikke har oppsparte midler.

Rentene på billånet vil da normalt bli lavere enn for et forbrukslån som er uten sikkerhet, og som brukes til egenkapital. Det som da lønner seg er å betale ekstra raskt ned på forbrukslånet, slik at totalkostnadene for bilen blir lavest mulig.

Banker med forbrukslån til bil

Koster bilen inntil en halv million, er det fire banker som tilbyr forbrukslån på denne størrelsen. Disse er OPP Finans, Bank Norwegian, yA Bank og nykommeren Monobank. Rentebetingelsene du vil få fra disse avhenger av kredittverdigheten og betalingsevnen din, med nominelle renter fra rundt 6%- 7%. Koster bilen mindre, kan man også hente inn tilbud fra banker som Re:member og Santander Consumer Bank. Som ellers når det gjelder lån, lønner det seg å sammenligne prisene (totalkostnadene) fra flere banker før man slår til.

For å få fortgang på søkearbeidet, er det mange som benytter seg av kostnadsfrie lånemeglere som Lendo og RealFinans. Disse innhenter flere tilbud på dine vegne, der du selv velger det lånet som er rimeligst eller passer deg best. Antallet tilbud du vil få avhenger av hvilke banker lånemegleren samarbeider med, og ofte dreier det seg om hele 10 eller flere banker.

Lån til bil under 75 000 kroner

Santander Consumer Bank har blant de mest fleksible tilbudene på både billån og forbrukslån. Forbrukslånet uten sikkerhet er på inntil 350 000 kroner, mens lånegrensen for billån er mange ganger høyere. Billånet forutsetter imidlertid at det tas pant i bilen, og du bør stille med en viss egenkapital.

Skal du kjøpe en bil som koster mindre enn 75 000 kroner med et forbrukslån, bør du slenge inn en søknad til Santander. Her slipper du nemlig etableringsgebyr dersom lånet er under den summen. Du bør likevel sammenligne med andre lånetilbud, og se på hva totalkostnadene for hvert enkelt lån blir til slutt. Har et lån fra for eksempel OPP Finans lavere renter, vil det være en god mulighet for at dette uansett blir rimeligere enn lånet fra Santander.

Billån

Alternativ til forbrukslån: Spør om forskuddslån på jobben

Alternativ til forbrukslån: Spør om forskuddslån på jobben

Trenger du å låne penger og vurderer et forbrukslån, bør du først se på muligheten for å få et lån fra din arbeidsgiver. Mange firmaer tilbyr slike ansattelån og i noen tilfeller kan det til og med være både rente- og skattefritt.

Hvis arbeidsgiveren din er skikkelig snill, kan de tilby deg å låne penger rentefritt, hvilket altså vil si at lånet ikke koster deg noen verdens ting. For at lånet i tillegg skal være rentefritt, hvilket vil si at du ikke må skatte av fordelen du får ved å kunne låne penger billig fra jobben, må beløpet ikke overstige 3/5-deler av 1G (folketrygdens grunnbeløp). I 2016 utgjør 1G 90.068kr, hvilket betyr at du kan låne inntil 54.041kr. Skattefritt. Eneste kravet er at du betaler pengene tilbake innen 12 måneder fra du får dem utbetalt. Det er ingenting i veien for at du har flere lån fra arbeidsgiveren din, men totalsummen du til enhver tid skylder, kan ikke overstige 54.041kr. Det samme gjelder hvis du har flere arbeidsgivere, du kan bare låne 3/5-deler av 1G totalt, så har du lånt 20.000kr. Fra en arbeidsgiver, kan du maksimalt låne 34.041kr. Fra en annen arbeidsgiver.

Beskatning av fordelen av billig lån

Hvis du låner mer enn det skattefrie maksbeløpet, eller hvis du nedbetaler lånet over en lengre periode enn 12 måneder, må du skatte av fordelen ved å kunne låne pengene billig fra din arbeidsgiver, hvis renten er mindre enn det som kalles normrenten. Pr. desember 2016 er denne 2,2%. Det betyr at så lenge arbeidsgiveren din tar 2,2% eller mer i rente på lånet, så blander Skattemyndighetene seg ikke inn i dette, og du kan låne så mye du vil (så mye arbeidsgiveren er villig til å låne deg), og nedbetalingen er utelukkende en sak mellom din arbeidsgiver og deg.

Normrenten endres flere ganger årlig, og beregnes ut fra en basisrente som fastsettes av Finanstilsynet. Mange arbeidsgivere har i sin avtale for lån til ansatte, at renten skal følge normrenten, og på denne måten slipper både firmaet og den ansatte å bekymre seg om skatt på lånet.

Husk å lage en skriftlig låneavtale

Reglene rundt lån fra arbeidsgiver til ansatte er relativt strenge, for å unngå at det oppstår smutthull som kan utnyttes til å slippe skatt. For at et ansattelån skal vurderes som nettopp et lån, og ikke lønn, krever ligningsmyndighetene at det foreligger en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, på låneforholdet. Denne kan i prinsippet godt være muntlig, men dette vil i de fleste tilfeller være vanskelig å dokumentere, så det anbefales på det kraftigste å lage en skriftlig avtale, som regulerer lånets størrelse, rentebetingelser og nedbetalingsplan. Hvis ligningsmyndighetene foretar bokettersyn hos arbeidsgiver eller sjekker selvangivelsen til den ansatte, og det ikke kan fremvises en låneavtale, risikerer partene at ligningsmyndighetene anser utbetalingen som lønn, noe som gjør at arbeidstaker må skatte av beløpet, og arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift på lånesummen.

Det kan også være tilfeller der Skattemyndighetene vil skjære igjennom og anse et lån som ugyldig, på tross av at det foreligger en skriftlig avtale mellom firmaet og den ansatte. Hvis for eksempel den ansatte ikke får utbetalt lønn, men får faste utbetalinger fra firmaet i form av lån, vil dette i de fleste tilfeller ikke bli godkjent, og utbetalingene vil bli ansett som lønn, med de skattemessige konsekvenser dette medfører. Et annet tilfelle er der arbeidstakeren ikke har stilt tilstrekkelig sikkerhet for lånebeløpet. Akkurat hva som regnes som tilstrekkelig sikkerhet vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle, men på lån som ligger innenfor det skattefrie lånebeløpet vil det ikke kreves noen form for sikkerhet. Arbeidstaker kan derimot ikke låne tre millioner av sin arbeidsgiver til kjøp av bolig, uten at firmaet får tilstrekkelig pant i boligen til å sikre lånet.

Gunstige lånebetingelser for statsansatte

Jobber du i Staten har du ekstra gode betingelser for å få et lån fra arbeidsgiver, noe som er nedfelt i Statens Personalhåndbok. Du har krav på inntil 2 månedslønner utbetalt på forskudd, helt rentefritt. Eneste kravet er at du betaler tilbake lånet på mindre enn 12 måneder, hvis ikke vil du måtte skatte av fordelen ved lånet. Uansett kan du ikke få en nedbetalingstid på lengre enn 24 måneder.